Tilbakeblikk…

Gå tilbake til ditt første blogginnlegg og skriv litt om hvor du står nå. I hvilken grad har du nådd målene du satte? Hva tenker du annerledes om nå? Hva blir neste utfordring? Er det noe som du vil jobbe videre med?

Slik lyder den aller siste bloggoppgaven i faget Kom-103 Digital Formidling. Når jeg leser det første blogginnlegget som jeg postet for noen måneder siden, svirrer tankene og jeg vil med sikkerhet kunne si at jeg har nå mer kunnskap om informasjon på nettet.

- Hva er det vi vil si?
- Hvordan skal vi si det?
- Hvordan skal vi holde på leseren?
- Og hvordan skal vi presentere ulike budskap med ulike mål og intensjoner?

Disse spørsmålene har jeg nå mer kunnskap om. I dette innlegget skal jeg ikke besvare dette og bevise for dere at jeg har fått mer kunnskap, men jeg vil reflektere litt om hvor jeg står nå i forhold til da, og også tenke litt fremover.

Den enorme informasjonsflyten som strømmer rundt på Internett treffer de fleste hver eneste dag. Det behøver ikke være av den grunn at alle har lest og mottatt informasjon på Internett den konkrete dagen, men samtaleemner, rykter, spørsmål, kuriositeter, og informativt innhold blir automatisk rettet mot oss av det sosiale samholdet en eventuelt og sannsynligvis omgås med daglig. Denne enorme eksponeringen av informasjon som treffer så uendelig mange mennesker daglig, vil det for meg i den digitale hverdagen jeg lever i, være grunnleggende å kunne noe om. Kurset jeg har vært gjennom denne våren har gitt meg mye godt stoff og gode kunnskaper om dette viktige verktøyet. Hvordan det skal behandles, leses, og hvordan innhold skal rettes og presenteres.

Noe som interesserer meg veldig i denne sammenhengen er attraksjonen. Det å kunne gjøre noe annerledes, varierende og komposisjonelt attraktivt for å få leseren interessert. Ikke bare i det visuelle men like mye innenfor det innholdsmessige. Skrift, skildringer, deler av helhet sammensatt til et godt estetisk uttrykk. Jeg sier ikke at jeg nå kan og vet det meste innenfor dette feltet, langt der i fra. Men jeg tror en innføring av å kunne formidle på en revolusjonerende måte, med en hurtighet og treffsikkerhet, det gir meg en fordel for videre kommunikasjon. Kommunikasjon er alfa omega i en travel og hyppig hverdag, uansett hva slags yrkesgruppe man er i. Samtale, informasjon og opplysning er kritisk for et godt samhold og samarbeid.

Jeg satt meg ikke noen konkrete mål før kurset begynte. Men jeg vil si jeg er fornøyd med utbyttet jeg har fått av kurset denne våren. Om det er noe jeg vil arbeide videre med så er det kunnskapen om attraksjon i innhold som kanskje interesserer meg mest. Dette er også kanskje noe av det som er mest utfordrende. Neste utfordring sett i et kort tidsperspektiv er selvsagt å kunne fremme og produsere et godt temaprosjekt. Men grunnlaget for at dette skal lykkes bedre er selvsagt større og bedre nå enn tidligere. Så håper på en god presentasjon og at bloggen min med synspunkter og drøftinger rundt ulike temaer har gitt inntrykk.

Et flott kurs som har farget våren ytterligere ; )

JT.

Multimediepresentasjon

Denne uken fikk vi i oppgave å argumentere for hva vi syntes kreves av en god multimediepresentasjon som inneholder aktualitetsstoff. Vi fikk i oppgave og ta for oss en presentasjon som Bergens Tidene laget i forbindelse med Aleksander Kielland ulykken som skjedde for 30 år siden.

Først er det viktig å vite litt om hva en multimediepresentasjon er og hva den inneholder. En slik presentasjon er en sammensatt formidlingsplattform som inneholder flere ulike medier. Lyd, bilde, tekst, video og animasjoner er ulike elementer som en slik presentasjon inneholder. Anders Fagerjord definerer multimediepresentasjon slik i boken sin “Web-Medier”: “En god multimediepresentasjon skal lede, gi valgmuligheter, skape helhetlige inntrykk, appellere til flere sanser, være degraderbar og innebære en viss realisme”

Multimediepresentasjonen tar for seg ulykkesdagen, hendelsen, historier fra ofre, pårørende og redningsmannskap.

En slik presentasjon skal være gjennomført. Design, attraksjonseffekter, navigering og lesbarhet skal sammen komplimentere hverandre og også tiltale og ha samsvar med tema og innhold i selve presentasjonen. Jeg mener det er veldig viktig å skape nysgjerrighet hos leseren når en slik omfattende presentasjon skal publiseres til et bredt publikum. Martin Engebretsen skriver i sin bok “Å skrive for skjermen” at attraksjon, deltakelse, valgmuligheter og tilfredsstillelse hos brukerne er kritisk for å vise at mitt nettsted, min presentasjon er nettstedet å være på.

Presentasjonen til Bergens Tidene av Aleksander Kielland ulykken er kompleks og inneholder mye informasjon, og for å bringe all informasjonen ut til publikum slik at de sitter igjen med et helhetlig inntrykk av hendelsen da må attraksjonen være optimal. Jeg syntes Bergens Tidene klarer dette nokså bra, men kanskje ikke helt optimalt.

Bildene presentasjonen bruker er selvsagt gamle, ulykken skjedde for tross alt 30 år siden. Noen bilder er nye, bilder av de overlevende som forteller historien sin, bilder av pårørende og noen tegninger av det skrekkelige scenarioet som fant sted denne kvelden i mars i 1980. Bildeseriene som avspilles sammen med fortellingene til de ulike personene skaper en dyster og trist stemning. Uten noe bakgrunnsstøy og den tomme, hule stemmen av pårørende som forteller, så skapes det en genuin stemning av sorg, savn og fortvilelse. Når jeg først så presentasjonen lurte jeg på hvorfor ikke de hadde videointervju av de fortellende personene, men i ettertid syntes jeg at lysbildeseriene passet bedre og skapte fine assosiasjoner og følelser i forhold til temaet og hendelsen presentasjonen tar for seg. Det at lysbildeseriene er fremmet slik de er gjort er kanskje helt bevisst gjort av skaperne. Det stillestående, bakomforliggende som ikke er glemt, men en hendelse som er forbigått og passert. Disse tankene og assosiasjonene får jeg av presentasjonen som helhetlig inntrykk. Og noe av grunnen til dette er nettopp de fortellende bildeseriene som ikke inneholder video men “nøyer” seg med stillbilder.

Litt om designet så syntes jeg fargene, kontrasten og komponering av elementer er fint sammensatt og balansert. Fargene referer mye til tema og følelsene ulykken har ført til, selvsagt sorg og savn. Det mørkeblå som bakgrunn sammen med hvit skrift skaper en god kontrast. Jeg stiller meg et lite spørsmål ved fontvalget. Bergens Tidene er her akkurat så vidt innenfor det som er akseptabelt i forhold til god lesbarhet. Fonten kan virke vanskelig å lese i lengden, en litt tung font med et tykt snitt gjør det vanskelig å få lesbarheten til å gli like lett som den bør gjøre.

Navigasjonen i presentasjonen er rimelig grei. En kan navigere seg lett gjennom materialet og det at de har satt et tydelig ansikt på personene som er fremmet i historien syntes jeg er fint.

Her kan man velge ulike intervju og høre de forskjellige historiene

Sammen med en grafikk, bilder og lyd syntes jeg alt i alt at presentasjonen er bra. Noe jeg savner er kanskje en litt mer hemmelighetsfull formulering og oppbygning av selve historien. Jeg tror dette ville skapt en bedre og mer tiltrekkende nysgjerrighet hos leseren. Jeg syntes teksten og det skrevne innholdet kunne blitt formidlet litt mer i samsvar med det visuelle som formidler dysterhet, sorg, og også en form for spenning.

Til slutt så ser jeg at Bergens Tidene har lagt lenker rett under presentasjonen slik at leserne har muligheten til å dele denne presentasjonen med andre f.eks. på Facebook eller Twitter. Dette er en form for fri spredning og markedsføring av en viktig historie som folk bør ha kjennskap til. Et lite interaktivt håndgrep som leserne kan og bør benytte!

JT.

Convergence Calls

Denne uken skulle vi plukke ut de momentene vi mente var viktigst i artikkelen “Convergence Calls: Multimedia Storytelling at British News Websites”. Vi skulle videre bruke disse momentene til å vurdere Fædrelandsvennen sin hjemmeside i forhold til deres bruk av multimedia konvergert i nyhetsformidlingen.

I artikkelen blir det nevnt dette med ulike og mange kvaliteter hos fagfolkene som jobber i de etablerte nyhetsbedriftene. ”What skills do journalists need in order to succeed in the increasingly multi-faceted world of modern news production?” Viktigheten ved å ha mange gode kvaliteter og egenskaper for å produsere godt stoff hurtig. Respondentene til artikkelen understreket noen punkter de mente var viktig i forhold til å kunne produsere gode nyheter:

- det å kunne skrive hurtig
- skrive tydelig og presist
- utmerket stavelse og grammatikk
- kunne produsere “snappy” overskrifter
- og ha egenskapen til forstå hva som er en god nyhetssak

Disse punktene faller innenfor den skriftlige og teoretiske delen av å formidle og produsere godt nyhetsstoff. Og den teknologiske ekspertisen for å formidle nyheter gjennom eksempelvis video, den ressursen må hyres inn for å kunne sammensmelte det teoretiske med multimedia på best mulig måte.

Et annet moment som jeg syntes er viktig i denne artikkelen er hvordan selve videoelementene settes opp i mot det skriftlige. Pete Clifton fra BBC Interactive’s sier: “video on the web should be integrated with text and focused around a particular moment. It must also complement the written story, not repeat it.” Dette syntes jeg er viktig. Presentasjonen av de ulike elementene må komplimentere hverandre. En videosnutt av en nyhetssak må inneholde supplementerende informasjon i forhold til det skriftlige som er presentert i samme sak.

En annen ting som blir nevnt i artikkelen er dette med interaktivitet i de publiserte videoene. Sky News´ Steve Bennedik påpeker at det er markante forskjeller mellom video på Internet og video på TV. På nett velger folk heller 40 sekunders fortellinger enn 2 minutters. “They’re going for lightweight stories that they can share with their friends.” Clifton støtter denne uttalelsen og sier at video funker best om tilgjengeligheten er god og om muligheten til å dele saken med andre er tilstede. Dette viser at interaktivitet og et system der publikum kan dele informasjonen støtter opp om attraksjonen rundt et multimedieprodukt online.

For å gå over til Fædrelandsvennen sin hjemmeside så finner jeg (i skrivende stund) ikke noen nyheter formidlet på video på forsiden. På VG.no og Dagbladet.no blir man presentert og tilbydt flere nyheter i form av korte videosnutter allerede på forsiden. Det kommer tydelig frem av bildet som kommer opp på forsiden av Dagbladet.no at dette er en nyhet presentert sammensatt av skriftlig og filmatisert stoff. Dette syntes jeg også Fædrelandsvennen kunne gjort. Når jeg trykker meg inn på hovedsaken på fvn.no kommer jeg rett inn på et videoklipp, men dette får jeg ikke noe informasjon om før jeg går inn på den konkrete saken. Fædrelandsvennen burde først og fremst informere på forsiden at denne aktuelle saken er formidlet også på video. Jeg er helt sikkert på at fvn.no ville få flere klikk inn på de aktuelle sakene som har en filmatisert nyhetssak om de hadde informert publikum om dette klart og tydelig på forsiden.

Om man orienterer seg litt rundt på hjemmesiden til Kristiansands største avis, så finner man ut at tilbudet av multimedia er ganske bredt. Det er kanskje ikke så mange rene nyhetssaker formdlet på video, men innenfor sport har Fædrelandsvennen et bredt utvalg av videoer. Skiftende mellom rent nyhetsstoff og underholdningsvideoer med tema sport/fotball osv. De fleste videoene har en passelig lengde mellom 50 sek til 2-3 minutter.

I forhold til nyhetssaker har kanskje ikke Fædrelandsvennen ressurser nok til å dekke aktuelle nyheter/ulykker store hendelser på video. Kompetansefeltet er bredt og stort og jeg vil tro at en slik omgjøring og innhenting av ressurser vil koste avisen ganske så mye. Men likevel syntes jeg personlig at fvn.no klarer seg greit når det gjelder multimedie-produkter på nett, men en ordentlig god og oversiktelig presentasjon sammen med informerende tekst/tegn/symbol om at her ligger det en video, det er hva jeg savner mest!

JT

Citizen Journalism

Denne ukens bloggoppgave handler om samspillet mellom journalister og bloggere. Kan informasjon publisert av “mannen i gata” omtales som journalistikk? Og hva er fordelen med en slik hyppig publisering av dagligdagse hendelser?

Nicholas Lemann har skrevet en artikkel publisert på NewYorker.com, “Journalism without journalists”. Her bringer han frem spørsmålet om journalistikk kan produseres uten journalister.

For å belyse dette spørsmålet og finne ut av noen vettuge “svar” må en kanskje sette seg ned å tenke over hva er egentlig journalistikk. Hva inneholder begrepet journalistikk og hva er definisjonen? Jeg tror det er mange delte meninger og svar på dette. Med dagens utvikling av teknologi og den muligheten alle har til å publisere informasjon så må kanskje begrepet og definisjonen av ordet journalistikk kartlegges enda grundigere enn det er blitt gjort tidligere.

- Hvilke retningslinjer skal en følge?
- I hvor stor grad skal objektivitet fremkomme?
- Må man ha en spesiell kompetanse og utdanning for å kunne produsere genuint journalistisk stoff?
- Eller kan hvilken som helst omgjøring av virkelighetens hendelser omtales som journalistikk?

En viktig faktor som spiller inn i denne debatten er hvem og hva slags ryggdekning man har. Aviser, nettaviser, tv-kanaler, redaksjoner, radiokanaler, bedrifter osv. har en god støtte i ryggen. En dekning og respektabel holdning fra leserne ut i fra hva som blir publisert. Hvem er det vi skal stille spørsmålet om blogging er journalistikk? En tredjedel av USA sine bloggere mener selv det de publiseres kan betegnes som journalistikk. Er disse en objektiv og representativ gruppe og spørre i forhold til et objektivt og riktig svar? Det er selvsagt leserne av bloggene som kan svare på hva de mener er journalistikk.

Lemann skriver i artikkelen sin at “nyheter er en form for kollektiv tenkning”. Hva mener han så med dette? En kontinuerlig oppdatering og flyt av informasjon trigger meninger og ytringer om samfunnets hendelser og avgjørelser. Vi blir belyst om de samme tingene, kanskje ikke alle på samme måte og fra samme vinkel, men alle får sin tankeprosess satt i gang pga. informasjonen vi mottar og aktivt deltar i på Internett. Slik informasjon får vi selvsagt også fra andre massemedier, som tv og radio. Et eksempel på dette er Harald Eia sitt nye tv-program “Hjernevasket”. Eia har fått mye kritikk og oppmerksomhet pga. sine oppdagelser og konklusjoner innenfor kontroversielle emner og spørsmål, for eksempel dette med forskjellen mellom kvinner og menn. Programmet har trigget en tankegang og en del spørsmål særlig hos forskere angående denne debatten pga. tv-programmet.

Journalistikk er et begrep som omhandler presentert informasjon. Om blogging av vanlige personer som samfunnsdebattanter kan omtales som journalistikk er et spørsmål som kan være interessant å diskutere =)

JT

Sosiale medier inn i ungdomsskolen

Aftensposten publiserte en artikkel om kunnskapsminister Kristin Halvorsen som uttaler seg om sine planer for grunnskolen. Hun vil gjøre ungdomsskolen mer attraktiv slik at elevene får et bedre grunnlag for å kunne fullføre den videregående opplæringen.

Halvorsen tar opp de nye sosiale mediene. Hun mener de nye sosiale mediene vil gjøre undervisningen mer attraktiv for elevene. Dette er et felt ungdommen mestrer godt og Halvorsen mener de sosiale mediene vil hjelpe til å fremme kunnskap om å ytre meninger og standpunkt.

Jeg er delvis enig med Halvorsen i dette. I det digitale voksende samfunnet vi lever i, er det en viktig forutsetning det at vi kan behandle og forme uttrykk og meninger på Internett. Det å ha kunnskap om den “personlige” kommunikasjonen som forekommer innad i de nye sosiale mediene mener jeg er viktig. Nettopp fordi det er viktig å ha forståelse for brukernes aktive deltakelse slik at vi kan kartlegge og fremme ulike budskap som er viktig for dagens samfunn innad i de sosiale nettsamfunnene.

- Hva er det som er attraktivt?
- Hvorfor bruker vi så mye tid på de sosiale mediene?
- Hva gjør dette med oss som mennesker?
- Hvilke sosiale behov dekkes?
- Og hvilke blir utelatt?
- Mister vi noen viktige egenskaper i form av fysisk kontakt og sosial forståelse grunnet brukernes ekstreme konsum og tidsbruk av de sosiale plattformene?

Mange av disse spørsmålene og problemstilingene er det for tidlig å svare på. De nye sosiale mediene har ikke omsvermet oss i stor nok grad over lengre tid. Ikke lenge nok til å se ulike resultater og utfall av den enorme bruken og det enorme antall av brukere.

Tilbake til Halvorsens påstand så er jeg enig om at kunnskap og læring om dette rundt formidling på nett, det er viktig. Mer og mer informasjon kommer til å formidles på Internett. Det er dermed viktig å ha kunnskap om kriteriene for å produsere en tekst egnet for Internett og skjerm. Avisen som ett medium er noe helt annet enn nettavisene på Internett. Leserne har en annet forventning og forholder seg til et annet skjema når de setter seg ned foran skjermen enn når de legger seg ned i sofaen med dagens avis. Dette er det viktig å kunne noe om siden informasjonsflyt og produksjon av tekster og artikler på Internett bare vil ekspandere med årene. Flere og flere arbeidsgrupper og ulike yrkesgrupper vil bli nødt til å ta i bruk Internett som plattform for distribuering og markedsføring for å nå potensielle målgrupper.

Halvorsen tar opp både Facebook og Twitter som ulike plattformer hun vil ha med i grunnskolens opplæring. Ut i fra artikkelen til Aftenposten er det litt uklart om akkurat hvilke hensikter og bruksområder Halvorsen mener det skal vektlegges i skolen når det gjelder inkluderingen av de sosiale mediene. Er det læren om hvordan de brukes? Hva de inneholder? Tekniske problemstillinger? Etc. Eller alle sammen? Om de sosiale mediene skal flettes inn i undervisningen på ungdomsskolen så må de sosiale mediene ses på som fenomener. Studere hva slags kommunikasjon som foregår innad i plattformene? Hvorfor vi bruker de sosiale mediene? Og prøve å kartlegge det verbovisuelle innholdet, prøve å sette punkter og kriterier på hvorfor dette er så attraktivt. Ikke legge opp til bare å bruke litt tid av undervisningen på å være på de sosiale mediene. Dette blir det samme som om elevene skulle sittet hjemme og prate med venner og familie gjennom plattformene, dette vil ingen ha noe utbytte av. Men prøve å se på Facebook og Twitter i en helhet for så å gi arbeidsoppgaver innenfor de spørsmålene om hva det er som gjør de nye sosiale mediene så attraktive.

For å kommentere Sonje Brøndmo sitt svar til Kristin Halvorsen gjennom en post på Brøndmo sin egen blogg, så tror jeg kanskje det er mer bak enn hva Kristin Halvorsen har klart å formidle gjennom artikkelen til Aftenposten. Jeg er enig i at det å sitte en time eller to i uka på Facebook og Twitter i undervisningstiden på skolen er bortkastet. Men det er kanskje ikke akkurat dette Halvorsen mener konkret. En kan studere og skape problemstillinger og arbeidsoppgaver som omhandler de sosiale mediene uten at man konkret og fysisk bruker tid på skolen ved å sitte pålogget på Facebook. Nettopp fordi slik som både Halvorsen og Brøndmo sier, de nye sosiale mediene som Facebook og Twitter er noe ungdommen takler og mestrer, og fordi ungdommen er så kjent med disse plattformene så kan det være interessant å studere nettopp hvorfor det er slik. Og det hadde vært interessant å sett ungdomsskole-elevers synspunkt og svar på fremstilte arbeidsoppgaver som omhandler de nye sosiale mediene som et studie.

Blogging er også noe som Halvorsen tar frem i artikkelen til Aftenposten. Her er vi mer inne på noe som elevene konkret kan holde på med i undervisningstiden. Blogging er en flott sjanger innenfor den kommentative sjangeren. Meninger og ytringer, kommentarer til politiske standpunkt osv. Her er det en fin mulighet til å konkret bruke tid på å lære om nettet som en ytringsplattform. Kunnskaper om hva som er viktig for å forme en tekst både visuelt, fortellerteknisk og retorisk, for å kunne gjøre en kommentar og et innlegg mest mulig attraktivt. Her ser i hvert fall jeg en gyllen mulighet for konkret bruk av en sosial og interaktiv tjeneste som det definitivt er viktig å ha kunnskaper om, ikke bare nå men også i fremtiden…

JT

Interactivity

I denne omgang fikk vi i oppgave å kommentere punkter vi la merke til i Oliver Quirings artikkel “What do users associate with interactivity? A qualitative study on user schemata”

Nøkkelordet i denne artikkelen er selvsagt “interaktivitet”. Og det er litt interessant å fundere litt over selve begrepet. Ta deg ett minutt eller to og prøv å fastslå hva som egentlig ligger i begrepet, interaktivitet. Det er kanskje ikke så lett. For min egen del så har jeg noen punkter og meninger som surrer oppe i hodet om hva interaktivitet egentlig betyr, men det er ikke så lett å sette ord på det når en først skal forklare det. Quiring sier helt i begynnelsen av artikkelen at begrepet er veldig abstrakt. Og at den akademiske diskursen har produsert et stort antall forskjellige konsepter og forklaringer av begrepet. “Interaktivitet” er et begrep som en høyst sannsynlig har hørt om, en vet mer eller mindre hva begrepet betyr, hva det omhandler og hvilke andre ting en kan knytte opp i mot ordet. Og dette er også noe Quiring har tatt med i artikkelen. Dette med kontekst.

Artikkelen forteller om en kvalitativ undersøkelse der en gruppe mennesker har blitt spurt hva de assosierer med interaktivitet. Gruppen har vært godt dekket demografisk. Det vil si, forskjellige aldersgrupper, både menn og kvinner med ulik bakgrunn, utdannelse, sosial status osv.

En punkt jeg finner interessant i artikkelen til Quiring er nettopp dette med kontekst. Undersøkelsen viser at en del av personene har dratt frem elektroniske artikler som de forbinder med interaktivitet. Brukerne i undersøkelsen nevnte tv, radio, mobiltelefoner og telefoner som svar til spørsmålene i undersøkelsen. “These devices are not all considered interactive by themselves, but rather only in specific contexts.” Oliver Quiring

Dette omhandler vår gitte oppfatning av begrepet. Alle de elektroniske artiklene vi har rundt oss i hverdagen gjør oss kanskje litt blinde i forhold til å virkelig tenke over hva et begrep som interaktivitet virkelig betyr. Vi har datamaskinen, Internett, mobiltelefoner med 3G nett, TV med HD oppløsning og satelittmottakere, DAB radio, ulike plattformer på nettet med ulike former for kommunikasjon som igjen har ulike norm-og-retningslinjer i forhold til dannelse og oppførsel. Kulturen og samfunnet vi vokser opp i nå i dag er omsvermet av alle disse artiklene med uendelige muligheter og former for ulike kommunikasjon. Vi blir lært eller finner ut av hvordan man bruker dem, men kanskje litt av hensikten og grunnlaget for et godt uttrykk innad i de ulike formene forsvinner litt sammen med den fundamentale forståelsen av en medium som verktøy. For å kunne bygge et hus må en kunne bruke hammer, spiker, sag og målestokk. Men hvordan blir egentlig huset når en kanskje ikke vet så mye om begreper, faglige uttrykk, plantegninger og forståelse for byggeklossenes virkning og viktighet.

JT

Vampu’s verden

I denne omgang fikk vi av Hans Olav en oppgave der vi skulle kommentere fortellertekniske virkemidler i en av flere utvalgte blogger vi kunne velge mellom. Vampu’s verden var en av de åtte vi kunne velge mellom.

Det første man legger merke til når en besøker et nytt nettsted eller en hjemmeside er det visuelle. Vampu’s verden har en tittel og en liten presentasjon om hvem skribenten bak bloggen er. Men det som jeg reagerer på er at det er ingen markerte skiller mellom de ulike elementene. Tittel, tilleggsinformasjon, blogg’n roll, twitter updates, de elementene som ligger i ytterpunktene av bloggen de skiller seg ikke ut. De blander seg inn sammen med de fortløpende innleggene nedover på siden. Dette er i lengden litt forstyrrende. I et multimodalt samspill med tekst, bilder, grafikk og farger har ulik tekst hver sin rolle. Noe vil man uttrykke konkret og presentabelt, annen informasjon bør heller være mer diskret og tilbaketrukket. Dette gjør man selvsagt for å fremheve de elementene og tekstrollene som er viktige og mest relevante for bloggens lesere og målgruppe. Dette syntes jeg har blitt lagt for lite vekt på i Vampu’s verden. Ulike tekstelementer med ulike hensikter blander seg for mye med hverandre. Dette kunne vært unngått enkelt med å velge en annen layout, template. En som skiller de ulike kolonnene med en linje, ulik fargebakgrunn, en annen font, etc. Også et bilde, eller grafisk tyngre element øverst på siden sammen med tittelen ville gjort siden mer konstruert og visuell attraktiv, mener jeg.

Når det kommer til innholdet er jeg mer positiv. Vampus presenterer seg selv i begynnelsen av bloggen som en aktiv skribent og samfunnsdebattant. Vi får også vite at personen er bosatt på Grünerløkka i Oslo, noe som gir oss et geografisk holdepunkt i forhold til skribentens hverdag. Vampus tar opp en del forskjellige samfunnsrelaterte dilemmaer men de siste innleggene er preget av relaterte spørsmål til mediesamfunnet og politikk. Jeg føler at Vampus gjennom sine innlegg hele tiden fremmer sitt standpunkt og mening. Kanskje også i noen tilfeller med en litt frekk og kritisk fremstilling. Dette er med på å skape attraksjon i teksten. I den kommenterende formen som bloggen er, så er det viktig å hele tiden fastslå sin mening og standpunkt tidlig i innleggende. Om en tekst bare refererer eller gjenforteller et sammendrag av en handling eller en nyhetsartikkel, så blir innlegget fort kjedelig for leseren. I det siste innlegget til Vampus “Hvor hult det klinger” skildrer Vampus sin tilstedeværelse ved en hendelse og omtaler sine meninger parallelt med hvordan handlingsforløpet foregikk. Akkurat i dette innlegget får vi også litt underliggende, informasjon om hvilket felt og yrke Vampus jobber med til daglig. Noe som er med på å støtte opp under hennes “Ethos”, troverdigheten hun bygger ved å informere om hennes aktive debattering i samfunnet.

For å være litt konstruktiv i kritikken vil jeg fremme Vampus for gode argumenter (Argumentatio), men det er ikke i alle tilfeller at belegg og hjemmel for argumentet kommer godt nok frem. Inndelingen av oppbygningen er også fin i de fleste innleggende men savner er mer direkte konklusjon (Conclusio) av Vampus, noe som hadde forsterket hennes meninger og standpunkt.

Mvh. J.T

Internett

Ukens refleksjon handler om Internett. “Skriv en refleksjon rundt tanker du gjør deg om Internett nå og fremover”. Slik lyder ukens oppgave.

I de to første kapitlene i boka “Code version 2.0″ av Lawrence Lessig så skriver Lessig om et “cyberspace”. Dette er en virtuell verden der alle mennesker i hele verden kan delta som brukere. Ha utløp for sine tanker og handlinger som ikke er mulig å gjøre i den virkelige verden. I den virkelige verden finnes det normer og regler som setter begrensninger for ulike usømmelige handlinger. Lessig skildrer fire ulike scener der konflikt og problemer oppstår. Lessig setter disse hendelsene opp mot systemet Lessig kaller for code. Koder som skrives og former et digitalt univers, en verden der sosiale sømmelig oppførsel og regler kan forandres og utelukkes. Dette er veldig interessant å se på i forhold til hva slags holdninger og oppførsel vi retter oss etter når vi deltar i denne digitale, virtuelle verdenen.

Internett er et massivt emne. Et medium med uendelig mengder informasjon og tjenester som kontinuerlig oppdateres og fornyes. Internett er et daglig verktøy som folk bruker automatisk for å hente, dele og kommentere på informasjon og ulike tjenester. Den yngre generasjonen er menneskene som har vokst opp med Internett. Dagbladet hadde i dag en artikkel om de unges bruk og konsum av Internett og elektroniske produkter. En undersøkelse publisert i New York Times som er blitt gjennomført av Kaiser Family-Stiftelsen, viser at en gjennomsnittsungdom i USA bruker 7,5 time på elektroniske produkter daglig. Og mye av denne tiden blir brukt på Internett. Hva sier dette om selve Internett som et verktøy og et medium? Og et annet spørsmål som kanskje er mer interessant, hva sier dette om oss mennesker, som er så opptatt og avhengig av Internett som verktøy og medium. Lessig skriver om Internett som en verden. Et annet samlingssted der utløp og handlinger blir digitalt og virtuelt fremstilt av verdens brukere.

Hvordan vil Internett fungere i vår hverdag i det virkelige liv i fremtiden? Vil det ta over mer og mer slik at den menneskelige personlighet vil bli tvetydig? Noe gjør vi på nettet, ulike handlinger, de og de meningene, som vi ellers aldri ville funnet på å si eller gjort i den virkelige verden. Og vil forbruket og konsumet av den digitale verdenen ta overhånd slik at de fysiske og biologiske sosiale egenskapene svekkes? Og kan Internett og forbruket utvikle nye sosiale egenskaper hos mennesket?

Internett i dag er veldig utbredt og tilgjengelig. Det mener vi i hvert fall i dag. Om 50 år vil kanskje folk mene noe annet. Kontrollen av informasjon og brukerne på Internett er per dags dato veldig dårlig. Anonymiteten på Internett er fremdeles stor. Det er også nettopp derfor usømmelige utløp og handlinger foregår på Internett.

Det er selvsagt ikke bare disse negative faktorene som jeg nå har nevnt som avles frem av den digitale verdenen vi mer og mer lever oss inn i. Det er selvsagt masse positivt som bringes med dette fantastiske systemet vi har klart å kople sammen, rundt verdens befolkning. Men de negative og kritiske spørsmålene rundt Internett, ikke bare som verktøy, men som en annen verden vi supplerer hverdagen vår med, hva slags effekt vil dette ha på oss i de lange løp. Og hvor skal ekspansjonen av Internett stoppe, vil det i det hele tatt ha en ende? Slike spørmål blir nå i dag er nesten like filosofiske som de store spørsmålene om universet og om det finnes liv på andre planeter og solsystemer… Som vi kanskje en dag i fremtiden vil få svar på

JT.

Musikkprat

I forrige uke fikk vi i oppgave å skrive om en blogg som man liker. Jeg har aldri vært fast leser av en spesiell blogg, så jeg måtte lete en del rundt på nettet før jeg fant en passende og interessant blogg jeg følte jeg kunne skrive litt om.

Jeg er veldig interessert i musikk. Musikk er en stor del av hverdagen min og kan hjelpe til å holde gnisten og humøret oppe. Musikk er et veldig følelsesappellerende uttrykk og når derfor frem til mange. Alle har ett eller annet forhold til musikk. Musikk deles opp i mange ulike sjangre, men alle har samme mål. Prøve å vekke følelser, relasjoner og filosofiske budskap hos mottakerne.

- www.musikkprat.blogspot.com er en side jeg fant for ett par dager siden. Siden blir administrert av Trondheim Folkebibliotek. Denne siden omtaler alle mulige slags musikkartister. Eldre og nye, noen mer kjente enn andre. Det første jeg likte godt med denne bloggen var at en uttalelse eller omtale som blir postet er alltid linket med en video eller et musikkinnslag med den aktuelle artisten eller bandet. Dette gjør at man kan med en gang høre på låta som er omtalt og gjøre seg selv opp en mening om man er enig i uttalelsen. Er det noe en vil si eller kommentere om denne spesifikke kommentaren gitt av bloggeren, kan en gjøre det.

- Siden omfatter mange forskjellige artister og band. Dette gjør at en kan oppdage ny musikk, nye band og artister som man ellers ikke ville oppdaget. Bloggen oppdateres med innlegg omtrent hver dag. Nykommere, gamle travere som har git ut en ny singel eller plate, nyheter om dagsaktuelle artister osv. Dette gir muligheten for å finne ny musikk som plutselig treffer deg og som faller i smak. Og hvem vil vel ikke oppdage artister en kanskje ikke visste om og som produserer musikk som en heller kanskje ikke visste at man liker.

- Nyheter er også flittig postet på bloggen. Generelle nyheter om artister. Her blir en oppdatert og får informasjon som man ellers ikke ville fått. For de som er generelt interessert i musikk er dette fint å få med seg og man blir holdt oppdatert rundt artister som ikke er så allment kjent.

- Musikk er et enormt stort felt. Alle har sine favoritter, sin sjanger, og den type musikk man liker best. Grunnlaget og argumentasjonen for den musikken man liker ligger i følelsene som blir vekket i deg når din artist kommer på radioen. Og det er ingen som kan rokke ved din avgjørelse og smak når det kommer til musikk. Det er dine følelser og tanker som hersker. Det er ingen som kan komme med en påstand om at “den musikken liker ikke du”. Den musikken man selv finner appellerende og tiltrekkende, det er det endelige. Ingen kan komme med rasjonelle argumenter for at du ikke liker den musikken.

Så dette er noen grunner til at denne bloggen er lesverdig og interessant. Spesielt for dere som er over middels interessert i musikk og som liker å følge med på litt andre artister, ikke bare de som ligger på VG lista.

Håper siden kan bidra til funn av artister og band som vekker følelsene i dere. Det er det musikk handler om!

JT.

Hello world!

Kjære alle sammen.

I disse dager er vi sannsynligvis samlet mer i den digitale verdenen enn vi er fysisk tilstede med hverandre. En revolusjonerende tilstand som en ikke hadde trodd skulle oppstå for ikke så mange år siden.

Årets første forelesning i bachelorstudiet i Kommunikasjon på Universitetet i Agder var “Digital formidling”. Ut i fra min persepsjon og forståelse av de to innholdsrike timene, skal emnet handle om den digitale formidling. Og blogging er en del av dette.

Spennende blir det, og bloggingen er en del av studiet. En spennende aktivitet som er ny for meg. Bloggen vil ukentlig bli oppdatert med oppgaver i forhold til studiet. Noe vi alle gleder oss til.

Min motivasjon for å ta dette kurset er å få et bedre perspektiv og innblikk om hvordan den mest brukte medieplattfomen vår nå til dags fungerer. Det er viktig å ha kunnskaper om forskjellige måter å bruke Internett på til ulike formål med ulike budskap og intensjoner. Hvordan kan man egentlig utnytte Internett og den digitale verdenen på en best mulig måte? Det er disse punktene jeg har forventninger om å få bedre kunnskaper om. Det er også en veldig viktig og vesentlig fagfelt å ha kunnskaper om i vårt studie generelt.

Kommunikasjon er alfa omega i en travel hverdag med alle slags input fra alle de forskjellige mediene vi benytter og utsettes for hver eneste dag. Og det å kunne vite hvordan det fungerer, hvordan det er oppbygd og hva slags resultat og handlinger brukerne viser oss, det gir oss et bedre utgangspunkt for selv å ta del i den digitale formidling på et profesjonelt nivå.

Følg med og heng på. Den digitale formidling er herved startet!

JT.